Ofte hører man argumentet om at foreldre er mer fornøyd med «private» barnehager, som et argument for å tillate kommersielle i barnehagesektoren. Da er det greit å vite hvorfor brukerundersøkelsene ikke kan tas til inntekt for at kommersielle tilbydere gir bedre barnehager.
- Brukerundersøkelsen tar ikke hensyn til at sektoren er tredelt; kommunal, ideell og kommersiell sektor. I brukerundersøkelsen er kommersielle og ideelle barnehager slått sammen under betegnelsen «privat», undersøkelsen kan derfor ikke tas til inntekt for at kommersielle barnehager har bedre kvalitet. Dette er vesentlig da det ikke er politisk strid om private ideelle barnehager, kun kommersielle.
- Undersøkelsen er frivillig for private ideelle og kommersielle, men stort sett obligatorisk for kommunale barnehager. Dette kan påvirke resultatene.
- Barnehageansatte og foreldre, i hele landet, har engasjert seg i «Barnehageopprøret 2018» med kampanjen #uforsvarlig. Der forteller de ansatte om hvordan de presses til å gi foreldrene et inntrykk av at alt står bra til, på tross av at de opplever å ikke ha nok personell til at barna får et forsvarlig tilbud.
Konklusjon: Brukerundersøkelsen sier ingenting om at det er bra med kommersielle i barnehagesektoren. Og historiene fra de ansatte i barnehagen tilsier at vi som foreldre ikke har nok kunnskap om kvaliteten i tilbudet til barna våre, og at en slik undersøkelse dermed ikke egner seg til å måle kvaliteten i tilbudet.
Skjermdump fra Utdanningsdirektoratets foreldreundersøkelse 2018. Spørsmålene er av generell karakter og kan vanskelig brukes til å sammenligne de faktiske forholdene i ulike barnehager.
Les Utdanningsnytts gjennomgang av brukerundersøkelser
Skrevet av

Lina Aas-Eng
Rådgiver hos POL
Samfunnsdebattant og medlem av aksjonsgruppen for Velferd uten profitt