Kampen om barnehagepengene

---

Diskusjonen om barnehager kan virke komplisert, med mange avisoppslag og ulike meninger. Kvalitetsbarnehager.no har derfor laget en enkel oppsummering. 

Lesetid: 5 minutter

---

1. Det er du som betaler for barnehagene

I Norge er barnehagene finansiert av foreldrebetaling og skatt. Driftstilskuddet barnehager får kommer fra skattepengene i din kommune.

2. I barnehageloven § 14 A heter det at:

«Offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna i barnehagen til gode»

Det er altså fellesskapet som betaler for barnehagene, og det er lovfestet at pengene skal gå til barna.

3. De siste årene har det blitt avslørt at flere barnehageeiere har blitt veldig rike på å drive barnehagevirksomhet.

Penger fellesskapet setter av for å drive barnehage havner altså på private kontoer. Dette er penger som du og jeg har betalt inn til fellesskapet.

Eksemplene på den store profitten er nå godt dokumentert:

• Hegnar.no: Drar inn flere millioner på private barnehager
• Nrk.no: Barnehagestyreren ga seg selv fire ganger høyere lønn enn sine ansatte
• Aftenposten: Krever at Oslo-barnehage betaler tilbake 5,4 millioner kroner
• Dagbladet.no: Eierne av Norlandia med 200 millioner hver i formue
  

4. Utdanningsdirektoratet bestilte i 2017 en rapport for å undersøke om kommunene kontrollerer barnehagenes regnskaper.

Rapporten var nedslående. Kun 1 % av barnehagene var kontrollert og de kommunene som hadde forsøkt å undersøke regnskapene hadde erfart at barnehageloven er veldig uklar.

NTB melding 2 november 2017:

De som jobber i kommunen kunne fortelle at:

• Det tar veldig mye tid å gjennomføre kontroll.
• Det er vanskelig for kommunene å følge pengestrømmen mellom selskapene i store barnehagekonsern.
• Loven tillater barnehagene å ha et «rimelig årsresultat», men det er uklart hva «rimelig» betyr.

I mange tilfeller har barnehageeiere brukt barnehagepenger uriktig, men et uklart lovverk gjør det lett for eierne å klage. I Ålesund har blant annet fylkesmannen gitt klager medhold grunnet saksbehandlingsfeil. 

Det skal nå gjøres en gjennomgang av regelverket.

5. Har det noe å si om eierne av barnehagen tjener penger?

Flere politiske partier og aktører som PBL (Private Barnehagers Landsforbund) omtaler både ideelle og kommersielle barnehager som «private». Det skjuler forskjellen mellom barnehager som har som mål å tjene penger for eierne (profitt) og ideelle barnehager.

PBL ønsker ikke at kommuner skal kunne prioritere ideelle fremfor kommersielle barnehager.

PBLs egen styreleder Eirik Huseby ble i 2018 pålagt å tilbakebetale 800.000 kroner fordi en av barnehagene han eier har drevet med for lav bemanning.

6.  Forskning viser at det noe av det viktigste for en god barnehage er tilstrekkelig med voksne tilstede for å vare på barnet ditt. 

Forskningsprosjektet «Blikk for barn» trekker frem 3 faktorer for god kvalitet i barnehager: små barnegrupper, høy voksentetthet og høyt utdanningsnivå hos de ansatte. Dette koster penger.

Kommersielle barnehageeieres profittmotiv kan utgjøre en risiko for at ditt barn får et redusert barnehagetilbud.

7. Kommersielle kjeder har lavere bemanning og store overskudd

På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet laget revisorselskapet BDO en rapport (2018) om lønnsomheten i barnehagesektoren.

Rapporten slo fast at:

• Barnehagenes avkastning er betydelig høyere enn gjennomsnittet for selskaper notert på Oslo børs.
• Barnehagepenger har for eksempel gått til «fritidsleiligheter eller feriehus i utlandet»

En rapport fra Telemarksforskning (2018) fant også ut at noen «barnehagekjeder har hatt lavere bemanning og gått med store overskudd».

Kunnskapsministeren uttalte følgende om rapporten:

At de største kjedene har svært høy avkastning, samtidig som bemanningen er lavere enn i kommunale og øvrige private barnehager, kan være et tegn på barnehagekjedenes inntekter ikke kommer barna til gode, sier Sanner.

Jan Tore Sanner (Høyre)

8. PBL (Private Barnehagers Landsforbund) og de kommersielle barnehagene hevder det viktigste er at foreldrene er fornøyde.

Problemet med foreldreundersøkelser er at de ikke måler kvalitet eller økonomi.

// Foreldreundersøkelser måler ikke hvor mange som er på jobb.
// Foreldreundersøkelser måler ikke det pedagogiske tilbudet.
// Foreldreundersøkelser sier ikke noe om barnehagen bruker pengene sine på en best mulig måte for barnet ditt.

Utdanningsdirektoratet, som utformer det mest brukte av undersøkelsene, er tydelige på at de ikke kan si noe om kvaliteten på barnehagen, men kun noe om foreldrenes subjektive opplevelse av tilbudet.

Ansatte har rapportert at de blir instruert i å «pynte» på informasjonen som gis foreldre, og det har også kommet frem at noen barnehager oppfordrer foreldre til å gi barnehagen en god «score» for å få barnehagen til å fremstå best mulig. Foreldreundersøkelsen blir et markedsføringsmiddel.

Det er i utgangspunktet frivillig å delta i foreldreundersøkelser, men i motsetning til private barnehager blir mange kommunale barnehager pålagt å sende ut undersøkelser.

9. Mørketall

Siden kun 1 % av barnehageregnskapene er kontrollert, er det trolig store mørketall.

Men det er avslørt at kommersielle barnehagekjeder har kanalisert betydelige summer gjennom underselskaper for å finansiere diverse investeringer ikke relatert til drift av norske barnehager, i strid med intensjonen i Barnehageloven. For eksempel har FUS-barnehagene (Trygge barnehager) investert i oljevirksomhet:

…og Norges største kjede Læringsverkstedet investerer i utlandet gjennom oppkjøp:

Det finnes også allerede et stort antall eksempler på at skattepenger og foreldrebetaling har gått til skyhøye lønninger, millionbonuser og privat forbruk:

Hvordan mener du at barnas penger skal brukes?